Lisbet lar Maggie demonstrere et typisk vannabeid slik det er i BK. To slike inngår i en B-prøve i begynnerklassen. Dette sitter jo som støpt. Fra Agder i fjor.
Her ser vi litt mer fra samme post som i innlegget under, markeringen til venstre trekker og hunden må dirigeres opp til skytteren. Pål og Eira fikset det imidlertid bra og endte på 15 poeng.
Videoen viser post 5 og settingen er: Det går skudd og markering i skogen til venstre, så skudd i krattet til høyre, før skytteren utpå jordet løsner skudd i retning fra oss. Dummien som skal inn ligger 20-30 meter litt till høyre og ut for skytteren på jordet. De aller fleste hundene ble her trukket til venstre mot markeringen, og måtte dirigeres ut igjen til høyre mot skytteren. Noen overhandlet og sendte hunden ut til høyre for skytteren. Karin Thunander med Streamlight`s Dana Scully går rett på og viser hvordan det skal gjøres. 20 poeng og velfortjent applaus!
Igjen et eksempel på viktigheten av å trene hundene med forstyrrelser.
Dagens snutt er en god illustrasjon på hvor høyt "trøkk" det blir på en fasanjakt. Det kokte nok litt i hodet på både hund og fører her, og når hund og fører markerer hver sin fasan går det på denne måten. Legg merke til at den første fasanen som faller reiser seg igjen og stikker. Fasan nr. 2 faller på omtrent samme sted. Det jeg ikke får med meg er at Moira markerer en fasan som faller samtidig rett fremfor oss. Hun har ikke sett de to som vi ser her. Som vi ser fortsetter jakten og det skytes og felles fasaner mens hundene er i arbeid. Moralen blir: følg også med hva hunden markerer!
Samtidig er dette en god illustrasjon på at det blir feil å trene hundene utelukkende etter tradisjonellt B-prøve mønster: ett skudd, ett kast og så sende hunden. Jakten foregår sjelden slik. Tren med flere skudd, mer forstyrrelse og uforutsigbarhet!
